Helse og sykdom hos undulat
Undulater bruker mye tid på å stelle fjærdrakten og holder den vanligvis i orden selv.
Nye fjær vokser ut som pigger med et hylster ytterst, som fuglene fjerner. De har fra naturens side «myteperioder» hvor de skifter fjærdrakt et par ganger i året. I denne tiden er det ekstra viktig med vitamin- og mineraltilskudd.
En frisk undulat som får riktig ernæring og lever et aktiv liv, vil vanligvis ikke ha problemer med at nebb og klør blir for lange. Hvis fuglen har en skjevhet i nebb eller tær, kan dette likevel gjøre at nebb eller klør ikke slites normalt. fugler med lange klør kan oppleve ubehag og henge fast i ting, så lange klør må klippes. Ta et forsiktig, men fast grep om fuglen og bruk en negleklipper på ytterste del av kloen. Du bør sørge for god belysning, slik at du unngår å klippe blodårene inni klørne. Søk råd hos veterinæren eller dyrebutikken hvis du føler deg usikker.
Øyne og ører (sistnevnte under kinnfjærne) trenger ingen oppmerksomhet, med mindre det oppstår skader, betennelser eller lignende. I slike tilfeller må du søke veterinærhjelp.
Tegn på sykdom
Det viktigste du som dyreeier kan gjøre for fuglenes helse, er å forebygge sykdom og skade med riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske ulykker. En frisk fugl har klare øyne og tett, ren fjærdrakt. Bein og nebb er rene og tørre. Den har flere aktive perioder hver dag hvor den flyr og klatrer, er livlig og pratsom. Når den hviler trekker den ofte ett bein opp under vingen, og den våkner den straks den blir forstyrret.
De fleste sykdommer kommer snikende og fuglen vil fra naturens side forsøke å skjule at den er syk. Bruk derfor tid på å observere fuglene dine, slik at du raskt oppdager hvis noe ikke er som det skal være. Hvis fuglen viser noen av sykdomstegnene under, bør du søke veterinærhjelp med én gang, istedenfor å vente og se:
- Nedsatt appetitt. Fuglen sitter ved maten uten å spise.
- Fuglen sitter med oppblåst fjærdrakt, selv når den ikke sover.
- Kniping med øynene. Fuglen sitter med halvlukkede øyne.
- Fuglen sover mer enn vanlig, gjerne hvilende på begge ben.
- Endringer i vekt. Fuglen blir raskt tynnere slik at brystbeinet kjennes eller den endrer kroppsfasong på annen måte.
- Endringer i avføringen, løs mage
- Slim rundt nebbet eller slimete oppkast
- Tung pust, vipping med stjerten
- Kramper
Noen vanlige sykdommer og lidelser hos undulater:
Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukne vinger og bein er ofte lett å oppdage. En øm, forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv ikke belaster den og holder den i ro. Mindre sår kan du rense selv med et mildt sårrensemiddel. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp.
Leggenød: For en hunnfugl kan løs mage være tegn på at hun snart skal legge egg. Har hun i tillegg fyldig buk og får plutselig dårlig almenntilstand og vansker med å fly, kan dette skyldes at egget ikke kommer ut på normalt vis. Ved å undersøke fuglen forsiktig vil du kunne kjenne egget inni den oppsvulmede buken. Varme, ro og noen dråper kroppsvarm olje i kloakkåpningen kan hjelpe. Dersom egget ikke kommer ut, og tilstanden forverres, må du søke hjelp raskt, hos fugleveterinær eller erfarne oppdrettere.
Infeksjoner: De finnes flere typer smittsomme mikroorganismer som kan gi undulater infeksjoner i luftveiene eller mage/tarmsystemet. Vær derfor oppmerksom på sykdomstegn og kontakt veterinær for oppfølging.
Førstehjelp for fugler er ro og ekstra varme, helst 28-30 grader. Du kan for eksempel sette fuglen på badet eller et annet avgrenset sted som er mulig å varme opp. En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg tilstrekkelig næring. Derfor må du forsøke å få den til å spise ved å vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber eller annet favorittfôr.
Smittefare: Enkelte sykdommer kan smitte mellom fugl og mennesker. Du brikke ha for intim kontakt med en fugl som viser sykdomstegn eller hvis du selv er forkjølet. Hvis noen i husstanden får kraftige luftveisinfeksjoner, bør legen få vite om at det er fugl i huset, slik at pasienten kan sjekkes for såkalt papegøyesyke (aviær klamydiose).