Ørkenrottas biologi og atferd

Ørkenrotta har store ører, øynene er store og plassert slik at rotten har bredt synsfelt. Hannene er som regel litt kraftigere enn hunnene. En fullvoksen ørkenrotte er ca. 20 - 23 cm lang. Den hårete halen utgjør omtrent halvparten av den totale kroppslengden. Den fungerer som en balansestang når ørkenrotta hopper omkring og er en støtte når den står på bakbena. Forpotene ligner museføtter, mens bakføttene kan minne om små kenguruben. Den bruker alle bena til å gå med, men står ofte oppreist på bakbena og bruker forpotene til å spise med. I fangenskap kan ørkenrotter bli 3 - 4 år, mens de i naturen sjelden blir mer enn 1 - 2 år. Dette skyldes at de ofte blir tatt av rovdyr eller dør av skader.

Det finnes mange arter ørkenrotter og de bor i Afrika og østover til det nordlige Kina. Den arten som vi holder som kjæledyr er den mongolske ørkenrotta, eller gerbil som den også ofte kalles. I Mongolia lever ørkenrottene på tørre stepper og ørkenaktige områder med meget høye dagtemperaturer og kalde netter. I disse golde og tørre områdene regner det sjelden, så ørkenrottene dekker det meste av sitt vannbehov gjennom maten.

Ørkenrotter har et stort aktivitetsnivå og er stadig på farten. De er nysgjerrige og har stort behov for å utforske nye omgivelser. Trangen til å grave er også sterkt utviklet. Ørkenrottene er sosiale dyr som lever sammen i grupper. De holder til i underjordiske ganger som de graver ut, og forsvarer sitt lille samfunn mot fremmede ørkenrotter og andre dyr. De samarbeider om innsamling av mat.