Når iskremen smelter...

Enda verre kan det i mange tilfeller være for våre pelskledde samboere. Vi mennesker kan kle av oss omtrent til nudien, sette oss i skyggen med ei kald cola eller stupe uti nærmeste dam, eller vi kan sette oss i bilen og skru på klima-anlegget. Verre er det altså med de firbente. Pelsen kan de ikke ta av seg, skyggen kan de bare finne dersom vi lar dem gå løse eller er oppvakte nok til å holde dem der, og cola det er jo bannlyst for alle andre enn oss selv. (Enhver mor respekt med seg selv drikker det jo selv men forbyr både bikkja og ungene det samme, eller?) 

- Og knappene til klimaanlegget i bilen, det er vi vel alle enige i at menneskets beste venn ikke er avansert nok til å håndtere. En hendelse på klinikken i sommer har gjort meg ekstra oppmerksom på hvor lite det skal til før varmen kan få dramatiske konsekvenser for spesielt hunder innelåst i en bil.

Teksten har blitt publisert i Fædrelandsvennens lørdagsmagasin God Helg (lørdag 31. august 2008). Copyright: © Fædrelandsvennen

Det handler om New Foundlandshunden (eller Nuffen som de kaller det) Tara. Hun er som alle andre hunder, ikke spesielt god med knapper og klima-anlegg, og nettopp derfor ble denne store damen ganske desperat da hennes eiere tok seg en tur på senteret og lot henne igjen i bilen en solskinnsdag tidligere i sommer. Både Nuffe-mor og Nuffe-far tenkte at den andre åpnet vinuet, og begge tenkte de at de bare skulle innom senteret 10 minutter, så selv om bilen bare delvis stod i skygge var det ikke noe problem.

En time senere (du verden det er sprøtt hvor fort tiden går når man har det gøy) kom de tilbake og syntes det var så rart at det var dråper av vann på innsiden av bilvinduet. Jeg tror de må ha hatt noen fæle sekunder da det plutselig gikk opp for dem at det måtte være Taras pesing som var årsaken til det, og at Tara faktisk lå bevissløs i buret sitt. I bilen var det sannsynligvis langt over 40 grader, og med fuktigheten fra Taras pesende munn var de effektive varmegradene enda mange fler.

Noen minutter etter at Tara ble funnet var hun inne gjennom døren hos oss. Heldigvis hadde hun allerede kommet til bevissthet og lå strak ut med sløve men redde øyne da jeg tok imot henne. Hva kunne vi gjøre? Med all pelsen visste jeg at varmen i kroppen hennes ikke slipper ut så fort som hvis hun hadde hatt kort pels, eller aller helst ingen pels. Et øyeblikk var jeg inne på tanken på å barbere hele kroppen. Heldigvis kom jeg raskt til bedre tanker og fikk henne transportert inn på dusjrommet fort som svint. Der satte dyrepleier Anna seg med dusjhodet og spylte Tara med vann på magen og lysken, der hvor hun har minst pels, mens jeg selv ilte til og fant frem oksygenslangen til henne. Har du noen gang sett en hund som takker deg med blikket? Taras øyne sa umiddelbart takk, det var som om vi befridde henne fra 100 kakerlakker og 250 edderkopper som kravlet rundt i pelsen hennes.

Jeg har heldigvis ikke forsøkt å være i en badstu med farmors pelskåpe i en times tid, men mine korte opphold iført kun bikini i diverse badstuer sier meg at jeg hadde vært like lettet over å bli nedkjølt selv hvis jeg hadde vært i Taras pels. Selv om Tara var bevisst og også så ut til å komme seg raskt valgte vi å koble til en veneflon med litt intravenøs væsketerapi for å hjelpe henne å få opp blodtrykket igjen.

Mens alt dette foregikk satt det to tause Nuffe-eiere i sofaen i resepsjonen. Begge to så rimelig betuttede ut, og man kunne se skyldfølelsen nærmest velte ut av øynene deres. ”Hadde vi bare ikke glemt å åpne vinduene.” ”Hadde vi bare husket å sette bilen i en trygg skygge”. ”Hadde vi bare ikke blitt stående så lenge og vurdere den lampen i lampebutikken.”

Jeg satte meg ned sammen med dem, og skjønte raskt at det ikke handlet om uvitende eiere. De hadde begge drevet med hunder og vannredningsarbeide (det er nemlig det Nuffer brukes til, så vet du det) i mange år. En skjennepreken med belærende tirader fra min sin side var overhodet ikke nødvendig. Aldri før hadde de glemt en hund i bil i solsteken, og skremt var både jeg og de over hvor fort det kan gå galt.

I løpet av relativt kort tid var altså Tara heldigvis på bena igjen, og samme ettermiddag spaserte hun selv ut døren. Jeg tipper hun tenkte der hun gikk at neste gang noen plasserer meg i en bil i sola så dør jeg....

Fakta:

• Biler med dyr som oppholder seg på innsiden bør plasseres i skyggen, eller i det minste ha ett eller flere vinduer åpne for å sikre ventilasjon.
• Om sommeren må alltid bilen stå i skyggen.
• Husk at sola beveger seg på himmelen, det som er i skyggen når du går fra bilen kan være i solen kort tid etterpå.
• Det at hunder peser for å kvitte seg med kroppsvarme gjør at luftfuktigheten i en lukket bil fort blir høy.
• Et overopphetet dyr bør kjøles ned med kalde kluter eller rennende vann på ca 15-20grader mot buken og lyskeregionen hvor de er minst behåret.
• Dersom dyret ikke er bevisst bør veterinær alltid kontaktes
• Dersom du observerer et dyr innestengt i en overopphetet bil må du gjøre det du kan for å finne bilens eiere, men ikke bruk for lang tid på det. I nøden må du knuse et vindu for å redde dyret!