Kreft hos dyr

Heldigvis er det i dag mange former for kreft som kan behandles, også på dyr. Det aller viktigste når det gjelder prognose er hvor tidlig kreften oppdages.

Hva er kreft?
Først vil jeg prøve å forklare litt hva kreftsykdom er.
Kreft er en sykdom som skyldes ukontrollert deling av celler i kroppen. Celler er de små byggesteinene i alt kroppens vev, og som sammen danner kroppens organer. Det finnes leverceller, nyreceller, hjerneceller osv. Blodcellene er annerledes da de ikke er samlet i store organer, men flyter fritt rundt i kroppen.

Den ukontrollerte delingen som skjer ved kreftsykdom gjør at det vokser frem en samling celler som kan gi lokale hevelser eller "kuler", disse kalles tumorer eller svulster. Det kan også være som i blodkreft der frie kreftceller spres i sirkulasjonssystemene rundt om i kroppen. Tumorer eller svulster betyr ikke kreft, men betyr egentlig kun "kul" eller hevelse. Tumorer kan være godartete eller ondartete.

Godartete tumorer er vanligvis saktevoksende og forblir på ett sted, men de kan forårsake problemer ved at de gir press på nærliggende organer og kar. De fleste godartete tumorer er helt ufarlige, slik som de fleste fettkuler i huden. Det kan være en tumor oppstår i kjertelvev, og dermed forårsaker produksjon av hormoner, som igjen kan medføre sykdom, selv om tumoren er godartet og ikke sprer seg. Noen godartete tumorer kan gi irritasjon, som f.eks en kul på øyelokket som irriterer øyet. Noen godartete tumorer kan etter lang tid plutselig endre seg og dermed gi kreft, et typisk eksempel er svulster i juret på hund.

Mange godartete tumorer bør derfor behandles slik at de ikke gir plager senere, selv om de er tilsynelatende ufarlige.

Ondartetete svuslter er mer aggressive og invaderer vev rundt seg, og kan spre seg via sirkulasjonen til andre deler av kroppen. Noen ondartete svulster er mer aggressive enn andre og sprer seg raskere. 

Sykdom oppstår ved kreft av flere årsaker. Først og fremst er det fordi kreftsvulstene tar opp normal plass i kroppens organer slik at det eller de organer som er angrepet ikke kan fungere. Det kan være f.eks nyrer, lever og lunger som ikke klarer å fungere, og kroppen blir dermed alvorlig syk. Kreft kan også gi sykdom ved at de tapper kroppen for næring ved selv å vokse, og kan tappe kroppens immunforsvar slik at pasientene lettere kan bli utsatt for andre sykdommer. Svulster kan legge press på nerver, slik at det oppstår lammelser eller smerte. Noen ganger kan de begynne å blø og gi et farlig blodtap, og de kan bli betente, og kan i enkelte tilfeller produsere hormoner eller andre stoffer som påvirker kroppen.

Kreftsykdom er derfor veldig komplekst. Det kan gi seg utslag i mange former for symptomer og kan komme raskt eller snikende. Diagnose og behandling er derfor veldig forskjellig mellom de forskjellige formene for kreft.

Årsak og forebygging
Ingen har ennå løst kreftgåten. Mange faktorer er kjent, som røyking på mennesker. At passiv røyking på dyr er et ikke ubetydelig problem, er mange ikke klar over. Giftstoffer, radioaktiv stråling, stoffer i maten osv kan også være faktorer. Ultraviolett lys er et stort problem for hvite katter i Australia bl.a.

De viktigste faktorene i Norge, som vi også kan gjøre noe med, er den overdrevne bruken av p-piller til katt og p-sprøyter til hund. Dette medfører en betydelig økt risiko for å utvikle jurkreft, og det anbefales på det sterkeste å heller sterilisere kattene når de er unge, helst fra 6 måneders alder.

Kosttilskudd med antioksidanter kan også ha en forebyggende effekt.

Hvilke kreftformer ser vi mest på kjæredyra våre?
På dyr som hos menneske rammer kreftsykdom oftere de eldste pasientene, med unntak av enkelte kreftsykdommer som er vanligere hos unge. Statistikken sier at halvparten av alle hunder over 10 år vil utvikle kreft.

På hund og katt ser vi oftest kreft i jurkjertlene hos hunndyr og testiklene hos hanndyr. Ved å sterilisere hunndyra kirurgisk i ung alder kan man redusere risikoen til nesten lik null. Bruk av p-piller til katt og hormonsprøyter til tispe har vært forbundet med kraftig økning i risikoen for jurkreft. Hos hannhund der testiklene ikke kommer ned i pungen er det mye større risiko for kreft i testiklene. Svulster i huden er også veldig vanlig.

Enkelte raser er veldig utsatt for spesielle kreftformer. Schæfer er utsatt for en arvelig nyre- og hudkreft, og kreft i milten. Store hunderaser er mer utsatt for beinkreft, boxer er mer utsatt for hudkreft. Hvite katter er mer utsatt for hudkreft som skyldes stråling fra sola, selv om det ikke er så vanlig på våre breddegrader.

På de mindre kjæledyra ser vi at ilder er spesielt utsatt for svulster i binyrene og i bukspyttkjertelen, rotter og mus er veldig utsatt for svulster i huden.

Hva skal jeg se etter, hvilke symptomer er vanlige?
Som beskrevet over kan kreftsykdom gi mange forskjellige symptomer helt avhengig av hvor i kroppen kreften oppstår. Det er derimot noen fellestrekk det kan være verdt å nevne, og dersom du skulle oppdage en eller flere av disse kan det være fornuftig å oppsøke dyrlege.

Unormale hevelser som vedvarer eller fortsetter å vokse, spesielt i jurkjertler, sår som ikke vil gro, vekttap, unormalt god eller dårlig apetitt er generelle symptomer på mange former for kreftsykdom. Vanskeligheter med å spise eller drikke, vanskeligheter med å kvitte seg med urin eller avføring, og vegring mot å mosjonere eller tap av kondisjon er også noe som bør alarmere dere som dyreeiere til å kontakte dyrlege.

Dette er kun noen av mulige symptomer, det betyr slett ikke at ditt dyr har kreft! Dersom det ikke viser noen av disse symptomene betyr det heller ikke at dyret ikke har kreft, dessverre.

Hvordan undersøker dyrlegen om dyret mitt har kreft?
Den viktigste faktoren når det gjelder prognose ved kreftsykdom generelt, er hvor tidlig det oppdages og kommer under behandling. Husk at en kul er kun en kul til det motsatte er bevist! For å vite hva som er inne i kulen må vi ta en prøve av den. Ikke slå deg til ro med at dyrlegen (eller legen!) bare ser på kulen og sier at den ikke er farlig. De farligste tre ordene vi sier i medisinen er ?vent og se?.

Be om å få tatt en prøve av kulen! Det er enkelte unntak der en prøve ikke nødvendigvis vil si oss så mye mer, men da bør dyrlegen fortelle hvorfor.

Avhengig av hva slags kreftsykdom som mistenkes vil dyrlegen anbefale forskjellige undersøkelser. Vi vil undersøke hele dyret grundig, kjenne over huden etter kuler, kjenne på magen, titte i munnen, lytte på lunger og hjerte. For kuler i huden vil vi som regel ta en tynn nåleprøve til mikroskopisk undersøkelse, mens i andre tilfeller må vi skjære ut en vevsprøve under bedøvelse. For mange pasienter vil det være aktuelt med blodprøver, røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. Det vil noen ganger også være aktuelt å henvise til veterinærhøgskolen for såkalt CT -undersøkelse, spesielt ved mistanke om svulster i ryggmarg eller hjerne.

Ved hjelp av disse undersøkelsene kan vi i de fleste tilfeller stille en diagnose. Vi kan da ofte si noe om prognose og muligheter for behandling.

Behandling
En liten kul er lett å fjerne, og har med stor sannsynlighet ikke rukket å spre seg. Igjen, er vi tidlig ute, kan det meste behandles.

I noen tilfeller er det ikke mulig å kurere og vil være riktigere å la dyret få slippe, i andre tilfeller er det relativt greit å behandle. I noen tilfeller vil det kun være mulig å forlenge livet og lindre plagene, og dersom det kan foregå med god livskvalitet er det en riktig løsning for mange.

Kirurgi
Dersom kreftsvulsten kan opereres bort er det som regel den beste løsningen. Typiske eksempler på dette er hudkreft. Også kreft i noen indre organer lar seg operere. Vi har bl. a. operert bort en svulst fra blæra på en hund, der svulsten var på størrelse med en håndball. I dag, 2 år etterpå, er hunden helt frisk .

Dersom vi kommer til i tide, kan vi som regel fjerne hele svulsten, og pasienten kan bli helt frisk. Av den grunn er det veldig viktig at vi tar prøver på forhånd. Det er f.eks ikke riktig å operere bort en jursvulst på en gammel hund, dersom røntgenbilder viser at det allerede er spredning til lungene som ikke kan behandles.

Noen kreftformer i huden spesielt, sprer seg med lange ?tentakler? som en blekksprut, og det må derfor skjæres bort et stort område rundt kulen. På bildene til venstre ser dere et slikt tilfelle. En engelsk setter hadde en kul på beinet, som viste seg å være denne typen svulst som kan spre seg over et stort område. For å få operert bort hele området rundt kulen, slik at det ikke skulle være igjen kreftceller, måtte det fjernes så mye hud at det ikke var mulig å lukke operasjonssåret med huden rundt. Det var derfor nødvendig å transplantere hud. Det ble valgt å flytte hud fra brystet, som ble rotert ned over låret der blodsirkulasjonen til huden ble med ned på låret. Huden på brystet hadde en brystvorte, så etter operasjonen har hunden fått puppen på låret! Også denne pasienten lever i beste velgående.

Medisiner
Noen kreftformer kan behandles med medisiner. Det kan være sterke medisiner som cellegift, eller annen medisin.Mange dyreeiere er skeptiske til cellegiftbehandling på dyra sine av forståelige grunner. De har kanskje opplevd mennesker i familien eller vennekreft som har gått gjennom cellegiftbehandling, og som har forklart hvor hardt det kan være. Det vi mp huske på er at det er stor forskjell på cellegifttyper og doser som blir gitt. Spesielt viktig er det å huske på at man på hund som regel bruker mye lavere doser, og dermed får mye mindre bivirkninger enn på mennesker. Snakk med dyrlegen din om dette skulle det være aktuelt. Man skal få god informasjon om hva denne behandlingen går ut på for både dyr og eier.

Noen kreftformer kan kureres med cellegift, ofte sammen med kirurgi. Andre kreftformer kan kun holdes i sjakk. Da er det viktig at medisinene brukes på en slik måte at pasienten har god livskvalitet under behandlingen.

Stråling
Ved veterinærhøgskolen i Oslo har de mulighet for å gi strålebehandling på noen typer svulster, i samarbeid med Radiumhospitalet. Også stråling kan gi bivirkninger, spesielt i form av brannsår på strålefeltet. Dette er kun et begrenset tilbud per i dag her i Norge.

Ernæring
Spesielle næringsstoffer kan være forebyggende mot kreft og ha en gunstig effekt i å hjelpe kroppen mot kreftsykdom. Forselskapet Hill?s har laget et spesielt for der man sulteforer kreften ved å ta bort enkelte næringsstoffer kreftcellene trenger for å vokse, samtidig som det gir rikelig næring til kroppen som ofte er tappet for næring.

Kosttilskudd med bl.a. antioksidanter, som det finnes mye av i frukt og bær, kan være med å støtte kroppen også ved kreftsykdom.

Prognose
Det er et gammelt sitat i medisinen som sier omtrent følgende: ?noen ganger kurere, men alltid lindre.? Dette er også viktig å huske på når et dyr får kreftdiagnosen. Kreft betyr ikke at dere må avlive dyret! Det kan være det kan behandles og kureres, men dersom det ikke er mulig kan det være vi kan holde sykdommen i sjakk i en periode, eller lindre de plagene sykdommen skulle medføre.

Den dagen dyret ikke lenger har det godt, bør man i samråd med dyrlegen la dyra få slippe. Det er vårt ansvar, og dyras privilegium.